Noe som jeg plages veldig mye med er stress, det kjennes på kroppen min og det tar virkelig ufattelig mye på. Jeg har store problemer med å konsentrere meg, en ekkel følelse i magen konstant, og store problemer med å sovne fordi jeg ligger å tenker på alt jeg har å gjøre. Klarer aldri å slappe av i kroppen og er alltid så anspent .. noe som gjør forferdelig vondt. Det er ALLTID tanker opp i hodet mitt og ting som jeg må få gjort hele tiden, gjør jeg ikke det så klarer jeg aldri å verken sove eller slappe av, men likevel blir det drøyes lenge med fordi jeg er så sliten i kroppen og har ikke energi nok til å få gjort de tingene som jeg så gjerne skulle fått gjort, så at energien min ikke er der hjelper ikke akkurat på. Jeg går rundt fra jeg står opp til jeg skal legge meg å tenker å stresser med egentlig HELT usakelige og unødvendige ting, noe som er det minste man bør stresse med, det er så utrolig slitsomt å ha det sånn, og jeg føler meg psykisk sliten. Jeg hater, hater .. hateeeer å sitte å klage, når jeg egentlig ikke har noe å klage over i forhold til de som faktisk virkelig har noe å klage over ..  men likevel føles det godt å få skrive ting ned, om dere skjønner? Jeg synst ikke synd i meg selv, det er ikke derfor jeg skriver dette ned .. jeg gjør det fordi det hjelper meg, ikke sant. Det gjør at jeg får en liten lettelse i kroppen, og det er deilig det. 

Dere tenker sikkert hvorfor jeg skriver det ned og ikke heller prøver å gjøre noe med det, og jo, jeg har prøvd, flere ganger, men det funker ikke på meg, det funker kanskje i en dag eller to .. så rett tilbake på stress nivået. Jeg er heller ikke noe særlig flink å snakke sammen med foreldrene mine når jeg sliter med diverse ting, jeg holder det som oftes inni meg – noe jeg aldri bør gjøre. Jeg får høre av både venner og familie at jeg stresser sånn og må ta det litt med ro – lettere sagt enn gjort, eller hva? Jeg merker hvertfall at kroppen min er så sinnsykt sliten nå at om jeg skal fortsette å stresse resten av livet så takler ikke kroppen min det .. derfor må jeg virkelig prøve på egenhånd å få en slutt på dette .. det eneste jeg tror som hjelper er faktisk å bare totalt glemme ting, drite i å gjøre det som står i tankene på meg .. slutte å bry meg om ting som om at jeg ikke føler meg bra nok eller fin nok, eller at folk ikke liker meg .. sorry for at jeg sier det, men til h*lvete med det .. det er ikke mitt problem om noen ikke liker meg for den jeg er? Jeg har ikke tenkt å forandre meg for å bli bedre likt, bedre å fremstå som en ekte person enn en falsk person som prøver for hardt 😉 så prøve å få tingene ut av hodet – tenke positivt, jeg tror at 10 000 kilo hadde lettet fra skuldrene mine, virkelig. Og den følelsen vil jeg så inderlig kjenne og føle på .. derfor skal jeg gjøre mitt beste, jeg vet jeg kan fikse dette, det handler bare om tid, styrke og mot til å gjøre det .. og innerst inne så har jeg det. 

Det er i motbakke det går oppover .. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske