v personlig (Camilla - Kommenterer tilbake!)


6 ting dere kanskje ikke visste om meg - del 2

  • Skrevet 03.03.2017
  • Klokken 20:38

- Jeg er veldig, veldig glad i å reise på tur og trivest best når jeg er vekke, jeg elsker også å sove på hotell .. da føler man liksom at man kan slappe ekstra godt av.

- Jeg må ha alt på stell, noe som er veeldig irriterende .. jeg får ikke sove hvis jeg ikke har ordnet opp i ting som kanskje burde fikses .. eller bare hvis rommet mitt er rotete eller klesskapet så klarer jeg absolutt ikke å sove, bekymrer meg og irriterer meg for hver minste ting .. off for en dårlig uvane, det må det virkelig bli slutt på. 

- Jeg har ikke lyst på mer en 2 unger, selv om jeg elsker unger og elsker å være rundt barn så kunne jeg bare tenkt meg to unger, men hvem vet .. har man fått 2 så kan man like godt slå til med 8, eller huh?  HEHE holy. 

- Jeg er en person som blir veldig fort sjalu når det kommer til visse ting, og det er ikke en god ting å være :-( men altså, heller litt sjalu enn å bare gi totalt f*en sier nå jeg. Man kan liksom ikke gjøre noe for det der sjalusi greiene .. men selvfølgelig er det lurt å prøve å legge ting bak seg og heller tenke positivt :-D . 



- Jeg elsker å hjelpe andre, det å kunne hjelpe andre og gjøre di glad og kanskje forandre livet deres er virkelig en fantastisk følelse .. selv som person så føler man seg garanter helt utrolig etter å faktisk kunne få den muligheten. 

- En av tingene jeg er liv redd for er håret mitt, hahaha er det mulig? Det er helt utrolig at jeg har turt å gjort så mye med det i det siste .. og jeg merker at det har blitt en god del slitt enn det har vært, så det må pleies. Jeg har nå farget håret en siste gang, og sånn skal det være fremover .. jeg kan ikke drive og styre på med det, ender opp med at alt knekker av, og da griner jeg seriøst .. men til takke for meg selv hehe. Neida, men nå er det nok. Det kommer forresten før og etter bilder iløpet av kvelden eller imorgen.



 


kommentarer: 0



derfor er stress så skadelig

  • Skrevet 16.12.2016
  • Klokken 18:01

Noe som jeg plages veldig mye med er stress, det kjennes på kroppen min og det tar virkelig ufattelig mye på. Jeg har store problemer med å konsentrere meg, en ekkel følelse i magen konstant, og store problemer med å sovne fordi jeg ligger å tenker på alt jeg har å gjøre. Klarer aldri å slappe av i kroppen og er alltid så anspent .. noe som gjør forferdelig vondt. Det er ALLTID tanker opp i hodet mitt og ting som jeg må få gjort hele tiden, gjør jeg ikke det så klarer jeg aldri å verken sove eller slappe av, men likevel blir det drøyes lenge med fordi jeg er så sliten i kroppen og har ikke energi nok til å få gjort de tingene som jeg så gjerne skulle fått gjort, så at energien min ikke er der hjelper ikke akkurat på. Jeg går rundt fra jeg står opp til jeg skal legge meg å tenker å stresser med egentlig HELT usakelige og unødvendige ting, noe som er det minste man bør stresse med, det er så utrolig slitsomt å ha det sånn, og jeg føler meg psykisk sliten. Jeg hater, hater .. hateeeer å sitte å klage, når jeg egentlig ikke har noe å klage over i forhold til de som faktisk virkelig har noe å klage over ..  men likevel føles det godt å få skrive ting ned, om dere skjønner? Jeg synst ikke synd i meg selv, det er ikke derfor jeg skriver dette ned .. jeg gjør det fordi det hjelper meg, ikke sant. Det gjør at jeg får en liten lettelse i kroppen, og det er deilig det. 

Dere tenker sikkert hvorfor jeg skriver det ned og ikke heller prøver å gjøre noe med det, og jo, jeg har prøvd, flere ganger, men det funker ikke på meg, det funker kanskje i en dag eller to .. så rett tilbake på stress nivået. Jeg er heller ikke noe særlig flink å snakke sammen med foreldrene mine når jeg sliter med diverse ting, jeg holder det som oftes inni meg - noe jeg aldri bør gjøre. Jeg får høre av både venner og familie at jeg stresser sånn og må ta det litt med ro - lettere sagt enn gjort, eller hva? Jeg merker hvertfall at kroppen min er så sinnsykt sliten nå at om jeg skal fortsette å stresse resten av livet så takler ikke kroppen min det .. derfor må jeg virkelig prøve på egenhånd å få en slutt på dette .. det eneste jeg tror som hjelper er faktisk å bare totalt glemme ting, drite i å gjøre det som står i tankene på meg .. slutte å bry meg om ting som om at jeg ikke føler meg bra nok eller fin nok, eller at folk ikke liker meg .. sorry for at jeg sier det, men til h*lvete med det .. det er ikke mitt problem om noen ikke liker meg for den jeg er? Jeg har ikke tenkt å forandre meg for å bli bedre likt, bedre å fremstå som en ekte person enn en falsk person som prøver for hardt ;-) så prøve å få tingene ut av hodet - tenke positivt, jeg tror at 10 000 kilo hadde lettet fra skuldrene mine, virkelig. Og den følelsen vil jeg så inderlig kjenne og føle på .. derfor skal jeg gjøre mitt beste, jeg vet jeg kan fikse dette, det handler bare om tid, styrke og mot til å gjøre det .. og innerst inne så har jeg det. 

Det er i motbakke det går oppover .. 

Jeg kom blant annet over denne artikkelen i ett blad, og det handler jo om stress og tips til hva man kan gjøre for å bli kvitt det å helse skadene. Etter å ha lest denne artikkelen så ble jeg litt satt ut, for jeg hadde aldri trodd at stress var så farlig og så helse skadelig .. noe som gjør til at jeg hvertfall vil bli kvitt dette så fort som mulig ! 
 
Her ser dere artikkelen :
 




 
6 GODE RÅD SOM HJELPER MOT STRESS ... 
 










 
Nå har jeg lest igjennom dette en gang, og det blir nok ikke den første .. haha. Jeg skal lese igjennom og teste ut det som står og se om det funker på meg. Håper hvertfall du kan få nytte av dette om du stresser mye :-) 
 

 
 

 

 

 


kommentarer: 2



DEN ALLER FØRSTE GANGEN .. DEL 1

  • Skrevet 03.11.2016
  • Klokken 17:45

MIN FØRSTE FORELSKELSE ..

var definitivt på barneskolen HAHAHA .. jeg husker både jeg og vennindene mine likte en gutt skikkelig mye, og når hun ene fikk mest oppmerksomhet fra den  personen så ble ikke resten av oss så forbanna blid, spesielt ikke jeg :p Jeg fant forresten igjen den ene snoopy dagboken min hvor det sto alt for mye dumt å hele livet mitt i, jeg hadde blant annet skrevet navnet til denne personen i hele boken, altsååå skjønner dere eller???? gode tiderrrr azz. 

FØRSTE GANG JEG FIKK MENSEN .. 

var jeg 14 år gammel, jeg tror jeg var ganske sent ute i forhold til de andre venninnene mine .. jeg husker jeg var skikkelig flau over at jeg ikke hadde fått det enda når de andre allerede hadde fått det,  de fikk det allerede på barneskolen, menst jeg fikk det ikke før i 8 klasse på ungdomsskolen. Jeg husker jeg var skikkelig stolt men hadde virkelig tooootalt panikk !!! og når jeg først hadde fått det da brøt helvete løs .. da måtte man til med 5 doruller om ikke mer, hehe neida, men virkelig .. lekasje herfra til kina er jeg nå ganske sikker på. STYR var det hvertfall ... menmen, dette er en helt normal greie for oss jenter :-))

FØRSTE GANG JEG VAR FULL ..

husker jeg ærlig talt ikke .. jeg har helt latterlig dårlig hukommelse, men mitt første møte med alkoholen var hvertfall på ungdomsskolen i 9 klasse, tror jeg? Og jeg klarer ikke å huske den første gangen jeg var full, shiit, kanskje jeg har drukket så mye at jeg ikke husker den første gangen :pp hehe neida, men jeg husker hvertfall at jeg ofte skjulte alkoholen godt inne på rommet mitt slik at mamma og pappa ikke skulle finne det .. og alle de gangene jeg ha måttet skjerpet meg når jeg skulle hjem sånn at mamma og pappa ikke kunne finne ut av dette her, gud fader meg for noen tider, godt det er over nå HAHA :-D

Processed with VSCO with f2 preset

MITT FØRSTE KYSS .. 

herreguuuud, dette er jo bare SÅ teit ... men mitt første kyss var altså på en skole tur hvor vi sov i telt alle mann, også snek jeg og venninnene mine oss inn i gutta sitt telt selvfølgelig, og da slår det jo aldri feil at man leker denne så kalte leken " nødt, sannhet eller prosent" ikke sant? Dette var jo så spennende på denne tiden,  og kanskje til og med er like spennende for noen idag. Men altså da, så var jo det mest utfordring i å ta " nødt " , så lille sjenerte meg kjørte på med denne .. og da fikk jeg så klart at jeg måtte kysse denne ene gutten, og fakerten meg så kleint dette var .. jeg husker det til og med den dag idag, off. 

MIN FØRSTE FERIEFLØRT ..

var i Tyrkia 2014 .. ikke noe seriøse greier da, så klart. Men jeg husker altså at vi var på en pub som heter picasso, og der nede så fant jeg en skikkelig skjønnas  som heter Adrian som nemlig jobbet på denne puben, hehehe .. jeg synst han var skikkelig søt, å falt vel egentlig helt for smilet hans. Og dagen etterpå dro hele familien ned dit for og spise å kose oss, så klarer selvfølgelig Marius ( broren min ) å hviske til denne gutten her i øret at " søsteren min liker deg skikkelig godt", og da finner han frem en serviett å lager tidenes rose til meg, og tror ikke dere daaaa at jeg følte meg som en prinsesse heheee ... Men dette var altså bare en aldri så LITEN ferieflørt ;-) dagene etterpå såg jeg at han gjorde akkuratt det samme til alle andre, da forsvant den flørten for godt hvertfall HEHE. 

MINE FØRSTE KARAKTERER ..

var ikke så aller verst faktisk .. spesielt på videregående, der gjorde jeg det bra til tider å gjorde meg selv stolt, jeg husker jeg nesten hoppet i taket den aller første gangen jeg fikk en 6 `er på skolen i ENGELSK, mitt favoritt fag !!  men så kom det til ett punkt for meg her i livet hvor jeg ikke klarte meeeer og ga f*en i alt. Idioti. Jeg mistet ikke bare meg selv, men alle de fantastiske menneskene som jeg møtte på hver dag som gjorde dagene mine verdt å være på skolen, jeg savner dere <3



disse jentene er seriøst GULL verdt, loveuall.

Hva synst dere om slike innlegg?

 



 


 



 

 


kommentarer: 4



dette har gjort meg til den jeg er idag

  • Skrevet 28.09.2016
  • Klokken 13:32

Vi alle kan vel være enige om at barndomstiden og årene oppover ikke alltid er like enkelt for di fleste. Noen sliter med depresjon, noen blir mobbet, og noen sliter psykisk.. Jeg har vel vært den personen som har slitt veldig, veldig mye med depresjon å egentlig aldri følt at jeg har vært god nok, eller verdt noe. Det er en veldig slitsom og trist tanke det der, å gå rundt hver eneste dag fra du står opp til du legger deg å tenke på hvorfor du lever og hva meningen med livet egentlig er? Det samme til mobbing å uthenging, det er ikke greit å grue seg til å gå på skolen for å oppleve dette så og si hver dag, hva vinner man egentlig på å uthenge andre å mobbe di? Hva er meningen? Kommer man langt med det? Er det kult liksom? Gjør man det for å være kul nok for venne gjengen sin? Det er ikke greit, folkens .. dette temaet kunne jeg pratet om å skrevet om i evigheter, nettopp fordi det er noe som gjør meg såpass forbanna å oppgitt, FOR ett miljø man lever i da. Verdenen må bli bedre på dette, vær så snill .. vær snille med hverandre, vi kan ikke ha det sånn lenger, noen må få en slutt på dette snart. Tenk hvor mange liv som blir ødelagt på grunn av dette? Jeg blir helt knust. Jeg vil være en inspirasjon for andre, jeg vil hjelpe andre slik at de føler seg verdt noe, slik at de kan ha det bra med seg selv, jeg vil gjøre folk til verdens gladeste menneske. Jeg vil rett og slett være en helt, en helt som andre kan snakke positivt om å få en positiv oppfatning for. Jeg tror ikke helt at di fleste vet hvor mye dette betyr for meg .. at jeg vil være der for dere, gjøre dere glade, være snill med dere. Jeg er ikke noe slem person, alt jeg sier og gjør står jeg opp for. Jeg er en person som elsker vennene mine, familien min osv .. jeg kunne gjort alt for de, og setter så utrolig mye pris på di at jeg blir helt målløs. Jeg tror heller ikke at spesielt vennene mine vet hvor mye de betyr for meg, jeg ser opp til di fleste av de. Så hvis dere leser dette, tenk litt på det jeg har skrevet. Husk på at dere må gjerne ta kontakt med meg om dere trenger noen å snakke med, jeg har alltid ett lyttende øre <3 Altså, en ungdom og en voksen person for deg saks skuld skal ikke gå rundt å ha det sånn eller gå å tenke sånn, ikke i villeste helv*te om man skal det, det er ikke rettferdig. Og noen sliter så mye at de må gå til lege, og bli innlagt. Legene gjør ikke annet enn å gi tabletter mot depresjon, noe som etter MIN mening er helt fullstendig feil å gjøre? Noen tabletter!? Neineinei. Det skal ikke gjøre en person frisk, vel. Hvem vil bli frisk på tabletter mot dette ... det er helt idiotisk spørr du meg. Jeg kan ærlig innrømme at jeg dro til legen, fikk tabletter, begynte på tablettene å hadde det helt jævlig med meg selv fordi nettopp DISSE pillene gjorde meg til en helt annen person, en person som jeg overhode ikke ville være .. jeg kjente meg ikke igjen lenger, og da var det på tide å sette en stopp for det, så jeg kuttet di ut på sekundet, aldri mer. Ikke nok med det, men jeg gikk på tabletter mot søvn også .. og de kan jeg med hånda på hjertet si at var helt forferdelig, jeg tok en tablett klokken 21.00 om kvelden .. etter 1 time startet den å virke, jeg sovnet på sofaen .. mamma og pappa prøvde å snakke til meg, jeg skjønte ikke noe som helst. Jeg var helt vekke, såg skygger og var helt svimmel, husker ikke engang hvordan jeg kom meg ned til sengen min .. dette er noe av det verste jeg har vært med på .. jeg tok en tablett og ble enig med meg selv at dette ville jeg ikke prøve igjen, aldri. Så nei til tabletter, jeg vil heller bli frisk ved hjelp av meg selv og andre, vise hvor sterk jeg er, ikke la tablettene ta over meg. Men dere, dette er min mening og følelser. Alle har forskjellige meninger.

Det som har gjort meg til den personen jeg er idag, er nemlig hvor sterk jeg har vært gjennom dette. Jeg har gjort og vist ting for meg selv å andre som jeg aldri hadde trodd at jeg ville komme til å gjøre. Jeg har vist andre at jeg er STERK nok, jeg er god nok, jeg bryr meg ikke om hva andre sier å mener om meg. De må gjerne si å mene hva som helst, men hvem er det egentlig som kommer lengst med dette ' a? Meg eller de som ikke har noe annet å gjøre enn å finne feil med andre? Så alt i alt, jeg er stolt av meg selv, og det er det så absolutt lov til å være <3


kommentarer: 2



når man kommer til ett hardt og vanskelig punkt i livet sitt

  • Skrevet 22.09.2016
  • Klokken 01:13

... er det ikke alltid så lett lenger,  man føler nemlig man har nådd bunnen. Jeg er overhode ikke den personen som liker å klage å sutre, og heller ikke for oppmerksomhet, tro meg, jeg har det kjempe bra nå .. ikke missforstå meg .. men av og til så må man bare få ut litt frustrasjon og aggresjon, det er alltid lov. Jeg har en blogg som ikke bare går ut på sminke å klær osv, husk på det.  .. Men også mine meninger å følelser. Jeg har rett og slett valgt å dele livet mitt med dere, lesere. Og da må jeg også tåle å få hate og kritikk .. men ikke når det går så langt at det blir stygt drøyt, da er det på tide å få opp augene sine, etter min mening ;-) Det er  opp til dere om dere velger å lese bloggen min og ikke, til dere som gjør det, jeg setter pris på dere. Men vær så snill å spar dere for disse stygge kommentarene, JA, jeg skjønner at mange av dere ikke alltid er enig med meg, og det er forståelig, men ikke sleng dritt fordi om. Hold det heller for dere selv så slipper vi noe tull <3

 Selvtillit og selvbilde spesielt er det jaggu mange som har, det er så mange som har så høy selvtillit og selvbilde at det er skremmende. Men gud som jeg misunner de da, hadde bare jeg hatt alt av selvtillit, selvbilde og selvsikkerhet så hadde ingenting vært gale. Det hadde jo definitivt vært som en dans på roser hehe.

Altså, til de som kjenner meg, og til de som følger meg via instagram, blogg, facebook og lignende .. JA, jeg legger ut bilder av meg selv så og si hver dag. Men vil det da si at jeg har en skikkelig god selvtillit? Og at jeg har ett så godt selvbilde at jeg elsker alt ved meg selv?  Nei, det er ikke sånn det fungerer, skjønner dere. Det og ha en selvtillit, og være selvsikker og ha ett selvbilde er tre vidt forskjellige ting .. 

-  Å ha en selvtillit er troen på at man klarer noe, man bør ha en viss tillit til seg selv, men likevel kjenne sin begrensing.

- Ett selvbilde ligger jo i ordet, det er nemlig det bildet man har av seg selv. Og det kan både være positivt og negativt, eller litt opp og ned .. som det er for oss fleste. Det er hvordan du oppfatter deg selv som person. 

- En selvsikkerhet kan være litt negativt, men også positivt, at man for eksempel har en overdreven selvtillit, og tror man er bedre enn folk flest. Men så finnes det også de menneskene som ikke har noe selvsikkerhet i det hele tatt. 

 Jeg legger ut bilder av meg selv hver dag, men jeg har likevel så ufattelig dårlig selvtillit og selvbilde at det er sykt, likevel legger jeg ut bilder av meg selv stadig. Jeg får ofte høre at jeg er så fin, men hva vet vel jeg om de folk sier og kommenterer er sant? kanskje di bare sier det? ikke vet jeg. Det er trossalt en grunn til at jeg bruker ett " tonn" med sminke,  skulle bare så gjerne ønske at jeg var bedre en det, og få litt troen på meg selv, og slutte og se så forbanna ned på meg selv hver bidige dag, det er slitsomt. Og det hjelper ikke akkuratt at folk kommer og forteller meg at jeg må gå hjem og vaske trynet mitt i sminke .. Jeg vet jeg bruker mye, men så la meg få lov til det da? Hvorfor bry seg om hvordan jeg ser ut, og hva jeg velger og gjøre er da opp til meg, og ingen andre. Jeg liker det, og det er kun jeg som skal like det, ikke alle andre. Om noen ikke liker hvordan jeg sminker meg eller hvordan jeg ser ut .. så gi faen i å fortell meg det, JEG VET DET, og trenger absolutt ikke alle til og fortelle meg det. Det er så sykt trist at verdenen skal være så dømmende, man kommer ingen vei her i livet med det. Det viktigste er at man liker seg selv akkuratt sånn som man ser ut, for alle er jo faktisk nydelige akkuratt sånn som di ser ut, har dere tenkt på det? Jeg prøver å fortelle meg det selv hver dag. Start med idag og still deg forran speilet om morgenen eller før du legger deg .. og si disse setningene til deg selv " jeg er god nok som jeg er " " jeg er nydelig som jeg er, ingen kan forrandre på det " " jeg liker meg selv " " jeg er like bra som alle andre"  .. kanskje du vil få det bedre med deg selv da, kanskje? Jeg tror det vil hjelpe mye, jeg.  Alle personer kan desverre ikke være like, hadde alle vært like så hadde verdenen vært kjedelig.

 

Jeg må starte med og begynne og fortelle meg selv at jeg er fin nok som jeg er. Og begynne og stå for bilder og ting jeg legger ut på nett, jeg skal slutte og ta til meg kommentarer og stygge ting som folk sier og mener om meg, jeg blir bare helt ødelagt om jeg skal begynne og gjøre ting som andre ber meg om, eller som andre synst og mener om meg. Det har også hendt at jeg har lagt ut "drøye" bilder på nett, og at jeg kanskje har fått meldinger og kommentarer om det .. men det er mitt valg, og jeg fremstår likevel ikke som en forbanna hore fordi om jeg gjør det. Enkelt og greit ! Om folk velger og legge ut bilder som di kanskje er fornøyd med, så la di få lov til det, det vil likevel ikke si at man har ett så forferdelig høyt selvbilde. Men av og til så hender det at folk legger ut bilder som kanskje er litt drøyere enn andre bilder, men det vil ikke si at man er høy på seg selv, dette kan være en person som sliter skikkelig med alle disse tre tingene. 

Er det noe som virkelig er på bunnen, så er det selvsikkerheten min .. det er noe jeg sliter som faen med. Jeg sliter med alt, som å tørre ting, gjøre ting, stå opp for ting jeg gjør og sier, nettopp fordi jeg ikke er sikker på meg selv i det hele tatt. Jeg tror det er mange av dere som har det sånn, men også mange av dere som ikke har det sånn i det hele tatt, og jeg undrer dere det. Helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg sliter så sinnsykt mye med hva andre mener og synst, det viktigste er jo hva JEG mener og synst om ting jeg gjør eller sier  ... Jeg merker jeg har vokst litt når det kommer til akkuratt dette med å tørre ting å gjøre ting, men det er langt ifra perfekt, jeg jobber fortsatt med det, og har ikke tenkt å gi opp. Jeg er ikke den personen som gir opp med det første, det er jeg veldig glad for til tider. 

 Så heretter så skal jeg virkelig begynne og stå opp for ting jeg gjør og sier, og slutte og være en forbanna pyse som ikke tørr en dritt. Jeg skal slutte og være den personen som unnskylder seg i alt, når man egentlig mener og står fullt for det man sier, men at man beklager fordi man ikke vil at en person skal bli lei seg eller fordi du ikke gidder noe drama ..  Ser dere logikken i det? aaarrh .. 

Jeg er bare 18 år gammel, og lever i ett stadium nå hvor ting kan være så ufattelig vanskelig, man er fortsatt veldig ung, og jeg har hele livet mitt forran meg, og likevel sitter jeg her  og klager på at selvtilliten, selvsikkerheten og selvbildet mitt er på bunnen av alt .. Jeg håper at om noen år, når jeg er begynt og bli mer " voksen" at jeg kan se tilbake på dette innlegget og tenke " whaaaat , Camilla .. hvorfor hadde du ikke selvbilde, du ser jo RÅÅÅ bra ut! :D :D :D " håhå, neida .. så godt selvbilde kommer jeg nok ikke til og få, men jeg håper at jeg hvertfall kan se tilbake på dette innlegget hvor jeg ikke hadde noen form for dette, men at jeg om noen år plutselig har det. 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men det jeg mener er bare at folk må slutte å se så forbanna ned på seg selv og heller prøve å tenke positivt  at man faktisk er helt fantastiske som man er født, det er nok veldig vanskelig for mange, og det kan jeg forstå .. men det viktigste er hvertfall å gi det en sjanse, vel? Om folk slenger dritt om deg, bare gi f*en  i det og heller tenk på hvor latterlig disse personene er som ikke har bedre å ta seg til enn å slenge drit om vennene sine eller andre KUN fordi de ikke har det du har og selvfølgelig fordi de sliter så drøyt mye med seg selv at det er skummelt. Det er kun rein sjalusi, sånn tenker hvertfall jeg .. og når det kommer til sjalusi så er det bare å ikke bry seg, for sånne folk er ikke verdt en kommentar engang. Jeg kan ærlig innrømme at jeg har pratet mye sjit, men jeg ser ærlig talt ikke noe poeng med det? Man kommer jo faktisk talt ingen vei her i livet ved å gjøre det? Det er ikke kult liksom? jeg vil ikke fremstå som den personen som alle skal hate å snakke om .. jeg vil heller være den personen som kan være der for andre å være en støttespiller for andre, jeg vil at andre skal se opp til meg, og det går ikke om man skal holde på med dette .. jeg har forrandret meg, på en positiv måte, takk gud det er jeg glad for! Jeg er ikke den jeg engang var, nå er jeg den personen som folk kan komme til å snakke til meg , om de trenger det, uansett hvem det måtte være. Jeg er alltid en god lytter :-) Folk vil alltid snakke om deg eller ha ulike meninger om deg,det  kan være dine egne venner eller familie eller lignende .. men jeg kan ikke gå rundt å tenke på hva alle andre skal meine om meg, jeg må tenke på meg selv og hva som er best for meg. 

  Nå skal jeg ta opp en ting som jeg synst er skikkelig respektløst og ekkelt .. det er nemlig det at normalt sett så drar folk ut på byen for å kose seg å lage den til en av de verdens beste kveldene i livet sitt .. men så har vi også de  som drar ut på byen for å slenge så mye piss som de aldri har gjort før, altså, hva er egentlig meningen med det? Hva er greia med å gå fra ene personen til andre personen? Hvorfor ikke bare tenke på seg selv og ha det gøy ute, kos dere liksom? Det kan vel ikke være så veldig vanskelig :-D eller hva? 

Så folkens, alt i alt ..  vi ER gode nok, uansett hvordan vi ser ut. Ikke forrandre på dere selv fordi andre ikke liker hvordan du ser ut ! Det er bare rein sjalusi, de finner ikke feil med seg selv at det blir så gale at man starter med og rakke ned på andre, det er trist, men sånn er verdenen, get used to it. Vi lever trossalt i en syk, syk verden hvor alt er dømmende og farlig.

#LOVE  

 


kommentarer: 8



Hva slags liv er dette?

  • Skrevet 13.06.2016
  • Klokken 21:36

I skrivende øyeblikk så renner tårene hos meg hvertfall, jeg er helt satt ut over hvordan verden kan være så ufattelig urettferdig .. Og hvordan ett land kan være SÅ rik, og et anna land kan være så fattig at det går utover helsa til de stakkars menneskene som ikke har råd til noe som helst mat. Som sulter seg ihjel. Noen av de  dør ikke fordi di har en sykdom, eller blir drept, men fordi de sulter fordi de ikke har penger til mat .. Det er så ufattelig galt og ikke minst så sinnsykt urettferdig .. Her sitter vi og klager på alt mulig som de menneskene ikke engang har, eller har muligheten til. Vi klager på at ting er så dyrt osv .. Tenk på hvordan de har det i alle disse fattige landene, de har ikke engang råd til ris, jeg får helt vondt i hele kroppen bare ved tanken på hele greia. Vi er rike fordi de er fattige, vi er rike fordi det koster oss lite og kjøpe ett klesplagg, mens de sulter for at vi skal ha det. 

Det er så mange mennesker her i verden som jobber for harde livet, uansett om betalingen er lav .. bare for og tjene noen få kroner iløpet av en dag .. For eksempel de som sitter på ræva og syr klær i  12-13 timer i flere år for og tjene penger slik at de kan ta vare på resten av familien sin. Det er ikke rettferdig ..  Hva er det for en jobb da? Men hvor fantastiske er ikke disse personene som faktisk gjør dette? De har ikke engang ett skikkelig hjem å bo i, ett lite kott bare .. Hvor alt skal stables, og der de må sove på gulvet fordi de ikke engang har råd til en seng å sove i, stakkars .. Men likevel er di så takknemlig. Til og med badet til di fleste av oss er sikkert større en hele plassen di bor i liksom, og så gale er det faktisk. De kjemper og kjemper og gir virkelig alt ved at en dag så vil arbeidet deres lønne seg, og for og nå målet i håp om at de en dag vil lykkes. De jobber dag etter dag, måned etter måned, og år etter år, med så lite inntekt som de faktisk har i visse land. De er ikke engang alle som har råd til og starte på skole, eller få en utdanning, nettopp fordi det er så dårlig med råd til det. Bare det at folk bryr seg og kommer for og høre på hvordan di har det skaper en så stor glede hos disse menneskene, og det er fantastisk. De forstår sikkert ikke engang hvor ille de selv har det, nettopp fordi de ikke vet hvordan vi har det her i Norge. Her i Norge så er jo ikke dette greit i det hele tatt .. Og det er jo faktisk så ille at de ikke engang har råd til og ta vare på ungene sine, som gjør til at de må sende di på barnehjem eller adoptere di vekk .. Og det gjør vondt, det. Fy søren for en forferdelig ting og måtte gå igjennom da. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor j*vlig det må være, shit. 

Når jeg ser på denne videoen så innser jeg faktisk hvor bortskjemte vi fleste er når det kommer til disse menneskene, altså .. Tenk da .. vi har jo faktisk alt, alt som de menneskene hadde virkelig gitt ALT for og ha .. Det er så utrolig viktig og være takknemlig for det man har, og ikke minst ta vare på det man har, for det er ikke alle som har det sånn, dessverre. Hadde jeg fått mulighet, så hadde jeg reist ned til disse stakkars personene og gitt all min hjelp ved all min styrke, det er ikke noe mer jeg har lyst til enn og hjelpe slike folk som dette, det er så forferdelig synd i disse menneskene som faktisk har det sånn. Men viktigst av alt, vi alle er like mye verdt. Jeg har hvertfall lært at verden er så sykt urettferdig. Og det burde gjøres noe med, for det er ikke sånn det skal være i det hele tatt, alle har rettigheter til mat, legehjelp, klær, steder og bo, penger osv ... 

Under her finner dere nemlig en link av en sterk video fra hvordan folk i verden faktisk har det, det er helt for jævlig gale. 

I denne videoen møter dere Anniken, Ludvig og Frida og deres inntrykk på tekstilarbeidere.

Del gjerne videoen !

 http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/18710/sweatshop-ep-5-hva-slags-liv-er-dette


kommentarer: 2



utenfor i vennegjengen

  • Skrevet 22.05.2016
  • Klokken 22:27

Har du noen gang opplevd når det kommer til og føle seg utenfor i vennegjengen? Det trenger ikke å være store greier, bare det og ikke bli inkludert i visse ting er ikke alltid like gøy, det tror jeg vil alle kan være vitne på. Jeg pleier ikke direkte og føle meg noe særlig utenfor blant gjengen .. men det hender selvfølgelig ofte at det skjer, men så kan det jo også være jeg selv som er alt for paranoid og tenker for mye på ting og tang.. Ett eksempel her da : Hvis dere er 4 stk, og du føler di 3 er litt mer " Close" med hverandre enn det du er med de til sammen,  og de prater om å finne på noe neste dag eller fremover i tid, og ingen spør deg om du vil være med, er det da riktig og føle seg utenfor? Elleeer ...? Jeg aner ikke, jeg. Kanskje det er en selvfølge at du også er velkommen til det, liksom. Man gidder jo ikke å " jakte" på en plass i vennegjengen heller akkurat,  Det er jo heller ikke noe særlig gøy og føle at du ikke er noe gøy å henge sammen med, at man føler at man like gjerne bare kan dra hjem .. kanskje de vil bare være alene, uten deg. Eller er det bare du selv som er aaaalt for paranoid og angst? Hmm. Isåfall så er ikke det sundt. 

Når man kommer til ett punkt her i livet hvor man er skikkelig langt nede på livet, og alt bare er dritt, og hvor man virkelig kan føle seg utenfor blant folk så har man bare lyst og hylgrine og knekke sammen ..  til og med jeg merker det at når jeg har en dårlig dag og er med mine venner, og de snakker om diverse ting, ler og har det gøy .. så sitter jeg der og smiler, men som innerst inne har det skikkelig dårlig med meg selv og føler meg som søppel, og som egentlig bare vil dra hjem fordi man føler seg som dritt og at man ikke føler seg verdt så jævlig mye. Men altså, når man er i en vennegjeng, så kan man heller ikke forvente å bli med på alt. Jeg har selvfølgelig lyst til og være med på alt som vennene mine skal, men det går bare ikke, og sånn er det :-) 

Venner er så sinnsykt viktig og ha her i livet, man trenger ikke å ha 436435 venner, men bare 1 holder .. Det er bedre og ha 1 ekte venn, enn flere falske ;-) Det er så utrolig viktig i og støtte hverandre, ta vare på hverandre om noen har det vanskelig, passe på så ingen er alene, og rett og slett inkludere alle sammen! Selv om man ikke blir invitert til ting, så trenger det vel ikke og bety at de ikke liker deg, eller er noe særlig " fan" av deg? Off, jeg føler det er så mye press for tiden .. både når det kommer til vennskap, kropp osv .. Man kan jo fakerten ikke lenger velge hvem man skal være venn med og ikke? Man MÅ liksom være populær nok, skjønner dere??? Hvis ikke så er man ikke " god" nok eller " populær" nok ..  Det ER så ufattelig idiotisk og gale. Glem hva alle andre sier og vær venn med akkurat den du vil, ingen må være stygge med hverandre, det gjør så vondt det. 

Men dere, husk på og snakk med hverandre om du føler deg utenfor, eller om du ikke føler deg lenger velkommen, eller om du ikke føler deg verdt noe .. fordi du føler de andre blir bedre likt enn deg, eller hva det nå enn måtte være. IKKE steng av følelsene dine, fortell det slik som du føler det eller har det. Og kanskje dere klarer og ordne opp i det? Om det er helt håpløst, gå heller en annen vei, og finn noen som fortjener ditt vennskap.

♥♥♥♥

 

    

♥♥♥♥

 



 


kommentarer: 2



det gikk visst ikke som det skulle

  • Skrevet 09.05.2016
  • Klokken 18:02

Husker dere da jeg skrev innlegget om at jeg skal opp i vekt? vel, akkuratt sånn som ting er nå, så ser jeg mørkt på det .. det gikk visst ikke som det skulle, altså, jeg VAR og ER fortsatt veldig gira på det, men FY SØREN det er virkelig tøft, jeg trodde det ville bli enklere, men nei, overhode ikke. Jeg klarte og komme meg opp 1 kilo, og jeg klarte og la vær og veie meg i 2 uker .. det føltes herlig det. Men jeg vil komme meg mer opp, og for at det skal gå så må jeg faktisk spise så mye jeg kan .. Etter jeg skrev det innlegget så begynte jeg og spise mer og mer, men nå de siste ukene så har jeg spist veldig lite, og det fungerer ikke om man skal opp i vekt. Har dere komt til det punktet hvor dere bare vil gi opp, fordi ting blir for tøft og vanskelig? Men jeg nekter virkelig og gi opp, jeg er ikke en person som gir opp på det jeg virkelig vil ..  jeg SKAL opp i vekt, og jeg skal gå inn for det så mye jeg bare kan, jeg har overhode ikke følgt matplanen min som jeg lagde .. den ligger i en skuff nede på rommet liksom .. og jeg ser jo det at jeg ikke klarer og følge den i det hele tatt .. Det eneste jeg har klart og følge hittil er treningsplanen min. Så det lureste for meg nå er og skrive ned alt på mobilen, slik at jeg kan begynne og se mer på den for hver dag.

Jeg vil være sunn, jeg vil ha en fin kropp, jeg vil være fin, jeg vil ikke være så tynn at alle synst jeg er ekkel, og at folk ikke føler at di skal knekke meg .. det er ikke noe gøy og ha det sånn, dere, tro meg. Jeg er lei av det, så lei at jeg bare vil gi opp alt .. men jeg er ikke den personen som bare gir opp alt fordi jeg ikke får det til der og da, jeg er ikke den type person, og jeg skal heller aldri bli det. Jeg ville bare blitt så forferdelig skuffet over meg selv om jeg faktisk hadde synket så lavt som det. Jeg skulle ønske kroppen min var bygd for og ha lett for og legge på seg, når jeg begynte og spise mer enn det jeg vanligvis gjør så følte jeg liksom at jeg aldri la på meg? Men det er jo ikke sånn det fungerer heller, man kan ikke se det på noen dager, det tar tid, men det vil bli verdt det. Hvertfall for min kropp. Men jeg ser nå at det blir vanskelig og gå opp 6-7 kilo til august-september .. Er jeg heldig så går jeg kanskje opp 2-3 kilo, men det er en begynnelse hvertfall, er det ikke? Så nå camz, begynn og følg det du skal, og ikke gi helt faen. Så ser du hva du får av det til slutt, for det vil bli verdt det ;-) Sånn må jeg begynne og tenke nå. Og nå skal jeg virkelig begynne og tenke fremover.  For det dummeste jeg kan gjøre nå, er å gi fullstendig faen og bare leve livet med en kropp som er så farlig og alvorlig undervektig at jeg ikke vet hvordan dette vil ende, SO KEEP IT UP GUUURL. 

 



 


kommentarer: 4



Jeg har ett MÅL

  • Skrevet 29.03.2016
  • Klokken 17:59

Jeg har ett mål, og det er og kommemeg opp i vekt, jeg har ikke noe valg lenger, jeg kan ikke være sånn lenger, det funker ikke. Livet mitt og ikke minst kroppen min bli ødelagt om jeg ikke tar dette på alvor snart .. Så nå skal jeg virkelig prøve mitt hardeste, nei vent .. Jeg skal ikke bare PRØVE .... Jeg SKAL opp i vekt, uansett hva som skal til.

Vel, jeg har jo ikke noe anlegg til og legge på meg, men noen kilo må til. For dette funker ikke lenger, hva tenker du på, Camilla, gjør noe med det! Ikke bare gi faen i å spis, og sulte deg selv og gå flere TIMER uten noe som helst å spise. Ser jeg ikke selv at det er farlig? Eller hva er greia egentlig.. En ting jeg hvertfall vet, og det er at jeg skal allerede IDAG begynne å gå opp i vekt.

Jeg har ett mål, ett mål om å legge på meg hvertfall 10 kilo iløpet av 4 måneder, slik at jeg kan reise på tur med familien min til Barcelona i august! Det er nemlig mitt mål .. For da har jeg noe og se frem til. Og helt ærlig, så tror jeg at jeg vil selv få det så ufattelig mye bedre med meg selv når jeg veier mer enn det jeg har gjort disse årene .. Jeg har satt meg selv ett mål, og det er at jeg virkelig SKAL få dette til, ALENE, med litt hjelp av min familie, lege og ikke minst trening selvfølgelig. Treningen vil bli en stor del av hele min reise mot dette .. Jeg skal bygge muskler, jeg skal spise mye mer enn det jeg gjør, jeg skal lage matplan, slik jeg har noe og følge etter. Jeg har troen på meg selv jeg, jeg skal nemlig klare dette! Det vil bli tøft selvfølgelig, men jeg må bare gjøre dette, for min egen helse, for sånn som jeg er nå, så ender det dårlig, og det funker bare ikke.

Jeg kommer til og dele en stor del av hele greia mi igjennom dette med dere, lesere. Jeg må rett og slett ha noen og snakke med og ikke minst skrive , når jeg går igjennom en så stor oppgave som dette! Det er virkelig tøft, hvertfall for meg som overhode ikke er vandt med dette her. Jeg kjenner allerede at jeg har en stor klump i magen, og tanker som vimser frem og tilbake, tanker om at jeg er redd for at dette skal gå helt på styr, at jeg kommer til og se feit ut, ( men egentlig så vil jeg bare få mer former, mer muskler, og se sunnere ut) å se tallet på vekten øke, DET er nok det jeg kommer til og slite aller, aller mest med, nemlig å se tallet på vekten øke oppover, men heller bedre oppover, enn nedover.

Så alt i alt .. Så har jeg har laget meg en linje hvor jeg har skrevet START - MÅL .. Som ca vil ta 4 måneder om jeg virkelig jobber for dette og går inn for det! Der som jeg har skrevet start, det er den dag idag, der har jeg altså skrevet ned hvor mye jeg veier idag .. som går fra 39 - 40 kilo, som ja, er virkelig farlig undervektig, det tror jeg er noe jeg har fått hørt mest av når jeg er hos lege osv .. Men okei, nå har jeg faktisk insett at dette er farlig, og det er ikke noe og spøke med. Jeg må faktisk få litt vet i hodet mitt og skjerpe meg!!! Og der det står MÅL, det er når jeg endelig har nådd målet mitt, hvertfall litt av det, som blir å veie minst 48-50 kilo. Jeg vil fortsatt være veldig undervektig, men altså, det er en begynnelse, og ting er ikke gjort på noen uker, eller dager, det tar faktisk enormt lang tid dette her, og det er sinnsykt tøft og hardt for meg, BUT I CAN DO THIS ! AND I WILL DO IT .. OG JEG VIL PÅ TUR! <333 Jeg oppdaterer dere igjennom reisen min underveis, men ikke hele tiden, det tror jeg ikke at jeg klarer, mye jobb, og jeg må sette veldig mye fokus på dette nå, men kommer selvfølgelig ikke til og kutte dere ut, dere skal få være med igjennom dette med meg, dere skal få være mine støttespillere, og heie på meg, og vise meg at dette skal jeg klare , gode leserene mine! Det vil nok bli flest innlegg nå i begynnelsen av oppgaven min, videre så vil jeg egentlig bare følge matplanen min, og det er ikke så særlig gøy for dere å få med dere, hahah .. Men treningen derimot, der vil jeg nok publisere " fremgangene" mine :-) shiiit, jeg er virkelig spent på det hele, det kriiiiiiibler i magen på meg nå, kjenner jeg. #UGOGUUUURL


kommentarer: 4



Nettmobbing

  • Skrevet 10.02.2016
  • Klokken 18:07

Er det noe som skjer ofte her i verden så er det nettmobbing, det tror jeg vi alle sammen kan være vitner på? Hvertfall vi bloggere :-) Men som blogger så må man faktisk bare venne seg til og få stygge kommentarer på nett, uansett hva man poster så vil det alltid komme EN eller annen stygg kommentar .. Hvor navnet bak kaller seg " ANONYM"  eller bare ett random navn, og grunnen for dette er fordi vedkommende ikke tørr og skrive sitt eget navn. Men man finner alltid ut av IP adressen bak dette ! 

Hvertfall, det jeg vil formidle bak dette med nettmobbing er at mobbing på nett handler om å stenge noen ute fra en sosial sammenheng. På nett og mobil så kan ofte mobbingen finne sted til alle døgnets tider. Nettmobbing kan utløses på mange forskjellige måter, mobbing består av at en eller flere personer sier eller gjør vonde og ubehagelige ting .. ofte mot di som har det vanskelig med og forsvare seg selv. Enten om det er bare en stygg kommentar på en blogg, uønsket deling av bilder på nett, sårende eller stygge meldinger og bilder direkte til en person, eller faktisk spre det slik at mange kan se det. 

Dette er faktisk IKKE greit, og du skal heller IKKE godta det !! 



Jeg vil tipse dere til at hvis dere ser noen som blir nettmobbet eller mobbet så SI FRA, tenk på hvor glad du vil føle deg etterpå? og ikke minst at du er en fantastisk person som hjelper noen som virkelig trenger det !! Tenk på hvor glad personen du hjelper vil føle seg, ahh .. jeg får frysninger. Jeg har selv hjelpt noen som har trengt det, og herlighet så godt det føles .. jeg er helt målløs, jeg følte meg som en fantastisk person etterpå. Så hvis jeg ser noen som blir så mye som mobbet så klikker det virkelig for meg .. Er det noe jeg virkelig, virkelig hater så er det MOBBING !! Faen for en jævlig ting og gå igjennom da? shiit. Nei, så jeg ANBEFALER virkelig dere til og hjelpe de som blir mobbet, om dere ser noen som blir det! Vær så snill ♥♥

Forresten, har dere hørt om noe som heter " BRUK HUE " ? Det fikk jeg høre om når jeg gikk på ungdomsskolen, og det var faktisk veldig interresant. Bruk Hue er Norges største skoleturné mot nettmobbing .. Målet deres er å forebygge nettmobbing ved å engasjere seg og bevisst gjøre barn, unge og vokse om nettvett. 

Her kan dere se noen videoer av noen som har opplevd det og bli mobbet ! 

 

 

 

 

Så alt i alt, VÆR SÅ SNILL og gjør noe med det ! Mobbing er så forbanna jævlig, det ødelegger så ufattelig mange liv at det er syyyykt. 

Har du opplevd det og bli mobbet? 


kommentarer: 0



hva er et godt selvbilde/selvtillit

  • Skrevet 04.12.2015
  • Klokken 19:22

Både selvbilde og selvtillit er det utrolig mange mennesker her i verden som sliter med, og det er en utrolig trist tanke .. jeg er blandt anna en av di menneskene, men jeg jobber så utrolig mye med det, selv om jeg føler jeg aldri kommer meg videre fra det ! 

Selvtillit er et folkelig uttrykk for en positiv selvoppfatning, det vil si at du er selvsikker og stoler på deg selv og mener at du er en god nok person. Ofte er det sånn at et selvbilde er noe man bruker for og beskrive noen .. som om det er personligheten din det er snakk om. En person kan være selvsikker, skråsikker, har et oppblåst selvbilde, eller at en virker veldig usikker på seg selv! Så en selvoppfatning er alt du tror, tenker, føler, og antar om deg selv :-) Når du vurderer din egen selvoppfatning så sier det noe om du selv synst at du er en bra nok person. 

Så om man har et dårlig selvbilde eller selvtillit så gjør jo det automatisk til at en person blir deprimert, og det er ikke greit. Men så finnes det jo disse personene som har ALT for mye selvtillit .. og da kan det jo selvfølgelig bli for mye, altså, jeg sier ikke at en person ikke må ha så mye selvtillit, for det er jo bare fantastisk det, men det kan jo også bli litt mye, om dere skjønner? Men for all del, noen personer er bare sånn, og det må di få lov til :-) 





Tenk på den følelsen av å ikke føle seg bra nok da? Den er faktisk helt jævlig .. for alt man vil er jo å være mer enn bra nok!!! Så om man for eksempel er i et forhold og det lenger ikke fungerer så vet man aldri om man har vært bra nok eller ikke, og det er overhode ikke sånn det skal fungere, men sånn som jeg tenker det og ser det så er vi alle absolutt mer enn bra nok uansett. Det er det veldig viktig og huske på. Gi faen i om andre ikke synst du er bra nok, det viktigste er at du selv vet at du er bra nok!!! :-) Så ikke hør på hva alle andre sier, for da kan det komme veldig mye dumt ut. 

Vel, vi har jo disse super tynne og ikke minst perfekte victoria secret modellene for eksempel .. HVOR mange av oss her i verden får ikke dårlig selvbilde av det? Jo, det vil jeg tro er mange .. men så har jo di også jobbet som en gud for og få det til, og vet dere hva? Det samme kan faktisk vi, vi kan jobbe med ting vi ikke er fornøyd med, eller rett og slett bare drite i det og leve akkuratt sånn som vi er, for vi alle sammen er jo perfekte og fantastiske akkuratt sånn som vi er, og det har jeg sagt såå mange ganger her på bloggen før, men jeg mener det virkelig! ♥♥ 

Nå til dags så er det jo så utrolig mye press på det og være perfekt og god nok .. og det kan bli veldig slitsomt for noen, men tenk dere da, en hel verden med bare god selvtillit  .. tror dere ikke det hadde blitt for mye? eller tar jeg helt feil? Hvertfall, man kan lære av det og ikke ha et godt selvbilde og selvtillit .. det har hvertfall jeg gjort, jeg har lært meg det at jeg faktisk bare må tenke positivt at JO, JEG ER FAKTISK BRA NOK ! Det er ikke noe annet å gjøre enn å jobbe med det, det er faktisk kun du selv som kan fikse det♥ 



Gi faen i hva andre synst og mener om deg, virkelig .. det er ingen som kan forrandre på deg enn deg selv .. ikke la noen idioter som ikke har noe annet å gjøre enn å snakke dritt om folk ødelegge deg :-)))) de sier virkelig litt om di. 

Så dere .♥ HA TROEN PÅ DERE SELV ♥ that´s really important! 


kommentarer: 2



når man sliter å gå opp i vekt

  • Skrevet 26.11.2015
  • Klokken 21:54

" Det er no bare å spise det " sier di aller fleste, men neineinei, det er faktisk ikke sånn det fungerer! :) :) så der tar dere fullstendig feil .. når man virkelig sliter med å komme seg opp i vekt så trenger man faktisk hjelp, for det er ikke enkelt og di fleste klarer det faktisk ikke alene. 

Vel, i mange måneder nå så har jeg prøvd og komme meg litt opp i vekt .. jeg vil ikke lenger være sånn som jeg er, jeg liker ikke å bli kalt tynn lenger, før så elsket jeg det for da visste jeg at jeg ikke var tjukk. Men jeg er jo alt for undervektig, jeg er faktisk så undervektig at det kan være farlig .. og det skremmer meg litt. Jeg er ei 17 år gammel ( blir 18 i Januar)  og er 1.62 cm høg, og veier nå 40-41 kilo .. det var hvertfall det som viste på vekten sist jeg veide meg! Jeg går veldig lett ned i vekt merker jeg, skulle bare ønske det var like lett og komme seg opp i vekt, men neida .. sånn er det da ikke. Jeg har jo lenge slitt med mat og sånn .. på mitt minste og verste så veide jeg faktisk 38 kilo .. og da fikk jeg høre med både mamma og pappa at jeg var alt for tynn, og at dette ikke går .. så dette måtte vi gjøre noe med ! Jeg husker at jeg var så dritt lei av å gå rundt og bli minnet på det hele tiden .. -  " JAJAJA, jeg har hørt det nå, så hold kjeft, jeg skal spise" .. dette var en kommentar som kom stadig igjen hver gang mamma og pappa maste på meg .. jeg var ikke annet enn sur og lei. Men det verste var jo at jeg ikke såg det selv, og det er nettopp det som er så forferdelig skummelt :( det skal nok mye til enda for at jeg blir helt fornøyd med kroppen min, men jeg trener som bare det, og jobber hardt for og få det sånn som jeg selv vil ha det. Men for og få det til, så trenger man hjelp, og det får jeg endelig den dag idag! Noe som jeg setter uendelig stor pris på, for dette hadde jeg aldri klart selv, tror jeg. 

Det er faktisk like ille og bli kalt tynn som det er å bli kalt tjukk, det er overhode ikke noe gøy, og det tror jeg de fleste vet. For ca 1-2 år siden, som vil si da det var verst, så prøvde jeg og sulte meg ihjel .. såg meg i speilet sikkert 20 ganger daglig .. nettopp fordi jeg hadde en forferdelig angst av å være tjukk, så derfor ville jeg ikke spise, jeg var redd for og legge på meg, jeg ville være sykelig tynn. Så tynn at man kunne se alt av bein, DA følte jeg meg fin nok følte jeg. 

Men som den dag idag, så tenker jeg overhode ikke sånn lengre .. jeg har komt meg, og brukt lang tid på og tenke ! Altså, jeg har fortsatt angst for og legge på meg,  og bli tjukk, det har jeg virkelig,  men jeg har faktisk ikke noe særlig anlegg til og legge på meg mye heller .. Men en ting jeg er glad for er at jeg får hjelp, skulle bare ønske jeg hadde innsett før at jeg trengte hjelpen. 

Vel, den dag idag så går jeg til en lege som skal hjelpe meg med en mat plan, legen skal hjelpe meg med hva jeg skal spise og hvordan jeg skal spise .. sånn at jeg kommer meg opp i vekt, for det trenger jeg ! Samtidig som jeg går på den matplanen så skal jeg trene utrolig mye .. for og bli fornøyd med kroppen min, jeg vil se og ikke minst være bra nok :-) Jeg måtte faktisk tenke meg nøye gjennom når det kommer til og starte på denne planen .. det kommer til og bli så ufattelig tungt, og mye arbeid .. men jeg tror og håper det vil være verdt det. Det tar mye av tiden min å starte på dette, det vil ta ca 20-40 uker før endelig resultat .. men jeg gir faen, så lenge jeg blir fornøyd. Uansett hvor tungt og hardt dette vil være så må jeg bare komme meg gjennom det. En ting som er viktig er at jeg selv er motivert til dette .. jeg kan ikke plutselig bare kutte det helt ut fordi jeg ikke orker mer, når man først er i gang så er det viktig og fullføre det helt !! Sånn tenker hvertfall jeg :-) 



Så alt i alt, så heier jeg faktisk på meg selv haha, jeg har troen på at jeg skal klare dette ! Vist man virkelig vil, så klarer man det, er det ikke sånn man sier det? hehe. Jeg har bestemt meg for og slutte og veie meg 5-6 ganger daglig hver eneste gang jeg spiser noe ..  og heller minke ned til 1 .. det er sunnere for meg. 


 I CAN DO THIS ♥ 


kommentarer: 7



slutte å blogge

  • Skrevet 29.10.2015
  • Klokken 01:31

Heihei! 

Dette innlegget har jeg lenge lurt på om jeg i det hele tatt skal poste? Nettopp fordi jeg ikke har vært helt sikker på akkuratt dette med blogging .. skal jeg fortsette og holde på med bloggen? eller skal jeg slutte? jeg er usikker. 

Grunnen til at jeg har vurdert å slutte og blogge er fordi jeg ikke lenger vet om jeg klarer og holde på den .. jeg har lite blogglyst for tiden, jeg kommer meg så og si aldri ut for og ta bilder til bloggen lengre, jeg går alltid rundt og tenker på HVA jeg skal blogge om idag .. og det gjør meg faktisk så sinnsjukt sliten, det er kun det som står i hodet på meg..  jeg synst egentlig det er en skikkelig trist tanke og i det hele tatt tenke på å slette den, for jeg ELSKER jo virkelig og blogge, og jeg elsker jo leserne mine .. det er jo nettopp dere som holder den oppe i det hele tatt :-) Jeg blogger for deres skyld, og jeg vet vel egentlig at jeg kommer til og sitte igjen med en stor klump i magen om jeg faktisk velger og slette den .. jeg kommer nok til og angre som faen  om jeg gjør dette, det vet jeg. MEN så må jeg jo tenke på mitt eget beste også :-( noe som jeg synst er helt forferdelig, for det og blogge er meg, jeg liker det, og vil nok alltid komme til og like det. 

I skrivende øyeblikk så sitter jeg faktisk med tårer nedover kinnet .. dette synst jeg ikke er noe gøy :-( når jeg tenker meg om så har jeg jo nesten hele forbanna livet mitt innpå her .. og jeg har jo så ufattelig mange minner som aldri vil bli glemt!!! Men jeg tror jeg trenger noen dager på og finne ut hva jeg faktisk vil gjøre ææh. At jeg i det hele tatt tenker på og slette bloggen for godt er jo bare tull egentlig, buuuut i dont know. Jeg må faktisk bare gjøre det som mage følelsen sier .. 







 


kommentarer: 25



Mine tanker til mobbing

  • Skrevet 25.10.2015
  • Klokken 20:27

Heihei, i dette innlegget så tenkte jeg å skrive litt om mine tanker til mobbing, jeg selv har blitt mobbet og det gikk utrolig hardt innpå meg, og sliter fortsatt litt med det den dag idag, men jeg er blitt sterkere, det er det viktigste.

Vi alle har vell opplevd det å ikke ville gå på skolen? Nettopp fordi man er redd for å bli mobbet, vel, der hadde dere hvertfall meg, ting startet på barneskolen, og jeg har hatt en hard barndom når det kommer til plaging, stygge kommentarer, blitt kasta ball på, stygge meldinger osv .. Jeg mistet venner som sto meg så ufattelig nært, jeg likte ikke meg selv lengre fordi jeg følte meg ikke bra nok, det var rett og slett mange ting som ikke var som de lengre skulle! Jeg har vært så nær for og komme meg langt vekk, men det er kun en person i hele verden som har fått meg til å ikke gjøre det, og det er min fantastiske bestevenn, Sara. Hun er vell den personen som har klart og sette meg på plass og hjelpt meg igjennom de tyngste tidene. Og når jeg tenker over det nå i ettertid så synst jeg det er så sinnsykt latterlig. Man holder ikke på med sånt? Folk som driver på med mobbing sliter så jævlig hardt med seg selv, virkelig, og det er det hvertfall ingen som helst tvil om, det tror jeg vi alle vet.

Mobbing har vel egentlig aldri tatt slutt, når skal det egentlig ta slutt? Det lurer jeg på. Det er da ingen som er så forbanna keen på å bli mobbet i lengre tid av noen teite grunner? Og som spesielt ikke har gjort noe som helst. Det må da en gang ta slutt vel, for dette er faen ikke greit.

Jeg husker en gang på skolen for ikke så lenge siden, så såg vi en dokumentar om mobbing, jeg tror aldri jeg har hatt det så vondt inni meg selv, det å se noen helt fantastiske uskyldige folk på skolen som ikke har gjort noe bli mobbet og dyttet og kastet ting på er så innforjevlig, faktisk. Og det foregår faktisk veldig mye mobbing på en skolebuss, det såg jeg hvertfall i denne dokumentaren. Bare det og se på det er nok, men kan dere da tenke dere og oppleve noe sånt? Nei fyfaen. Jeg blir så utrolig forbanna, herlighet. AT NOEN KAN OPPFØRE SEG SÅNN !!!

Tenk dere en heil verden uten mobbing, både folk og ting hadde vært så utrolig mye bedre, holyy. Mobbing ødelegger jo faktisk så mye for en person, det er til og med så gale at folk tar selvmord fordi di faktisk ikke er sterke nok til å stå imot stakkars .. Og sånn skal det ikke være, mobbing er faktisk det jevligste en person kan gå igjennom! Tro meg. Man skal ikke lenger lide.

Men nå så har jeg verdens beste venner og familie som stiller opp for meg, jeg kunne virkelig ikke klart meg uten de.

Vær så snill, ikke la mobberne ta helt kontroll, da beviser man bare at det er di som vinner! Vær snill med hverandre, det er ingen som overhode fortjener å ha det sånn.

Så til slutt vil jeg bare si at grip inn om dere ser noen bli mobbet, jeg har selv gjort det for ikke så lenge siden, og jeg føler meg allerede som en masse bedre person!! Den følelsen av å hjelpe noen som sliter er helt ubeskrivelig faktisk, jeg er så sinnsykt glad for at jeg har tatt meg motet til å gripe inn i en mobbesak, og faktisk hjelpe noen som trenger hjelpen som di selv ikke klarer alene, og ikke bare gitt fullstending faen i det. Jeg er overhode ikke en person som kunne gitt faen i mobbing, for mine tanker til det står meg så ufattelig sterkt. Så folkens, GRIP INN, det er ingen som skal ha det sånn lengre. Det er ikke rettferdig! Jeg kan ærlig innrømme at jeg liker den personen jeg har blitt idag, nettopp fordi jeg slåss for det!! Og jeg har så utrolig stor tro på at dere der ute også klarer det, ja, det er vanskelig, men vi står alle sammen om dette! :D Og vær så snill, IKKE la samfunnet manipulere dere helt totalt, jeg har gått og går fortsatt igjennom akkuratt det den dag idag, men jeg er sterk nok til og få en slutt på det. Det er ofte sånn at man ikke ser sterke nok ut, men der kan man faktisk ta helt forbanna feil .. Det finnes også så ufattelig mange folk der ute som er mer en sterk nok, og mer en god nok!! Det er vi alle :-) husk på det.

STOPP MOBBING! GRIP INN OM DERE SER NOEN BLI MOBBET, DET KAN REDDE LIV!!!

- camilla


kommentarer: 2



tusen millioner takk

  • Skrevet 17.09.2015
  • Klokken 00:13

Vel, i skrivende øyeblikk så er jeg helt satt ut, at det finnes så mange fantastiske mennesker her i verden!!! I mitt forrige innlegg hvor jeg skrev om diverse ting som angst, depresjoner osv så fikk jeg en utrolig fin kommentar som gjorde meg helt målløs .. holyy. Er ikke ofte man får slike kommentarer på en blogg for og si det sånn :-) Jeg har også fått mange gode og fantastiske meldinger av folk, jeg vil at dere skal vite at det gjør meg så utrolig G L A D !!!! Jeg kan ikke få sagt det nok hvor MYE det faktisk betyr for meg, virkelig, dette gjorde virkelig dagen min bedre. Nettopp slike folk som dere er virkelig verdt og ta vare på, og det mener jeg!

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til og poste et slik innlegg, men det gjorde jeg .. nettopp fordi jeg faktisk må få troen på meg selv, og ikke la andre sine meninger styre meg helt! For det er mitt valg, mitt liv, og ikke minst min blogg! 

Jeg vil bare takke dere alle så masse, dere er utrolige! Takk for at du klikker deg innpå bloggen min <3 loveu all. 



 

 


kommentarer: 2



Det er så ufattelig slitsomt

  • Skrevet 16.09.2015
  • Klokken 02:07

I dette innlegget tenkte jeg og skrive litt om hva det egentlig er som skjer , jeg vet det nesten ikke selv engang, det jeg vet er at jeg sliter .. hadde aldri trodd jeg skulle poste dette innlegget, but guess what .. i did. Og jeg er stolt av det. Jeg har heller ingen aning om hva dere lesere kommer til og si eller meine om dette, men jeg kommer overhode ikke til å slette dette innlegget, jeg vet jeg kommer til og angre på dette, altså, det og dele noe så personlig som dette til dere lesere er stort, men jeg har valgt og gjøre det selv.  Jeg gjør dette for MIN egen del og ingen andre!

Jeg er ikke noe toppblogger eller noe, bare en vanlig hverdags blogg med noen lesere som jeg er så utrolig glad i ..  men jeg velger likevel og poste dette innlegget, og dette gjør jeg så klart ikke for og få noe oppmerksomhet, jeg gjør det for min egen del, for og få ALT ut, ha en plass å skrive alt på, det hjelper meg så mye, istedet for og holde alt inni seg, det blir bare verre, tro meg. 

Vel, jeg har lenge slitt med forskjellige ting uten at jeg selv visste det .. alt i fra angst, som vil si at jeg er redd for at vennene mine ikke liker meg for den jeg er, at jeg ikke er god nok eller verdt noe ..  depresjon, mat, .. alt dette startet vell egentlig tidelig, jeg visste ikke selv at jeg slet før mamma tok meg med til legen ..  så det har pågått i ganske lang tid nå! Jeg har heldigvis innsett at jeg sliter , og jeg kjemper meg SÅ hardt fremover til den dagen jeg blir helt frisk! Jeg har gått til både helsesøster og lege .. men føler jeg ikke har komt meg noen som helst vei med det? Av og til sitter jeg bare der og tenker på hva jeg i det hele tatt gjør der? og hvorfor jeg er der, jeg får ikke med meg noe av de legene eller helsesøsteren sier til meg, jeg tenker bare på alt mulig annet .. og får ikke med meg det di sier .. jeg er jo helt fin? men nei, det er jeg overhode ikke .. jeg sliter, jeg er lei .. Jeg klarer ikke å fokusere på noen ting, verken skole, familie, lekser, jobb osv .. jeg blir sliten av det. Di fleste tror vell kanskje jeg er helt fin? men det har vell også noe med at jeg ser helt fin ut? jeg ler, jeg smiler, og har det kjempe gøy med både familien og venner.. men så vil det jo ikke si at en person har det lett fordi om :-( Men altså, jeg sier ikke at jeg ikke har det bra, for det har jeg, virkelig. Ting har blitt mye bedre nå, men det er fortsatt noe som ikke stemmer. 

Jeg har kanskje hatt masse fravær fra skolen, og det er ikke fordi jeg er " syk" men fordi jeg er psykisk syk .. det er tider hvor jeg ikke kommer meg  ut av sengen .. alt jeg vil er bare å ligge der for evig og alltid, ikke gjøre en dritt. Jeg får angst for alt, bare det å gå ut døren har vært vanskelig for meg noen ganger, ikke alltid, men av og til.  Det er så mye jeg tenker på, men vet ikke hvor jeg skal begynne .. til og med vennene mine vet ikke alt .. og det er fordi jeg ikke har lyst til og fortelle alt! MEN vennene mine og familien min er de som kommer i første rekke .. jeg tenker aldri på meg selv, men kun alle andre .. og bekymrer meg for alt og alle .. det er så ufattelig slitsomt, og jeg blir helt utslitt! Jeg er så utrolig glad i vennene mine, og familien min, uten tvil. Hva skulle jeg gjort uten de? Jeg hadde faktisk ikke klart meg, ikke i de hele tatt. Vennene mine spesielt,som har vært her for meg igjennom absolutt ALT, gjennom godt og vondt .. noe jeg setter så uendelig stor pris på, dere aner ikke. De hjelper meg så mye! Men det verste av alt er at jeg gikk lenge uten å fortelle familien min hvordan jeg faktisk hadde det ..  Den personen som sa i fra til mamma og pappa var min kjære bestevenn Sara, for å være helt ærlig så tror jeg ikke at jeg hadde klart meg uten henne .. er det noen som VIRKELIG har vært der for meg, så er det hunhun betyr virkelig ALT for meg ♥ Og det skal jo ikke være sånn at man skal la være og fortelle foreldrene sine at man ikke har det lett? det er jo virkelig ikke sånn de skal være? er det? Jeg må da kunne fortelle min egen familie hvordan jeg faktisk har det, uten at jeg skal bli redd for hva de vil si. Jeg vil være frisk? jeg vil ikke gå rundt og være syk ? hvordan skjedde alt dette? hvorfor meg? Noe som står i hodet på meg hver dag er, hvordan startet egentlig alt dette? Jeg hadde aldri trodd dette skulle skje meg, men der tok jeg søren meg feil :-(

Jeg leser rundt på nettet at andre ikke har det noe særlig lett de heller, og det beklager jeg så utrolig mye for .. for det er da ikke sånn det skal være? alle skal være frisk, ikke ha det vondt for faen!!!! Det viktigste for meg noensinne er at ALLE skal ha det bra, (uansett hvem det skulle være)  .. ikke være syk, ikke gå rundt og være redd for noe. Jeg blir så vanvittig trist og lei inni meg av å se at folk ikke har det lett .. skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe hver og en av dere alle sammen!  Men det kan jeg dessverre ikke :-( Håper dere har noen der med dere som kan gjøre det.



Noe av det jeg sliter mest med er depresjoner, bare noen sier noe  til meg, som jeg kanskje tolker feil? så blir jeg veldig deppa, og går bare rundt og tenker på det hele tiden ..og spørr så vennene mine hva di mente med det osv .. det er så slitsomt å ha det sånn hele tiden, hvorfor så paranoid? vennene mine blir jo så klart lei av dette til slutt også ..   Og det er nettopp dette som gjør meg så sliten. Å tenke så mye. Skulle ønske jeg bare kunne gi faen i hva andre sier til meg? og mener om meg? jeg vet da selv hvordan jeg er.. jeg er ikke noe vond person i det hele tatt, jeg vil absolutt alle bare godt. Vi lever kun en gang. Fortjener ikke vi alle å være lykkelige? 

Jeg får høre hele tiden at jeg er for tynn, at jeg må legge på meg .. jeg er så dritt lei av å høre dette nesten hver dag .. tror ikke dere jeg vet det? men det er da søren meg ikke lett .. virkelig. Det er ikke bare å stappe i seg 5 hamburgere for dagen liksom? Det er like vanskelig for noen å bli kaldt tynn som det er og bli kalt andre ting? Skal ikke folk like meg fordi jeg er for tynn? hallo virkelig, hvem kan si noe sånn for faen? det går så utrolig innpå en person, tro meg. Jeg kjenner jeg blir så sur og oppgitt .. det er da ikke min feil at jeg er sånn, jeg har alltid vært slank og liten, og sånn er det bare! Mat har ikke akkuratt vært min ting, MEN Jeg jobber så vanvittig masse med det, selv om det ikke er lett i det hele tatt. Jeg tørr  så vidt å gå i en singlett eller en topp blandt folk, fordi jeg har så tynne armer .. jeg hater det. 


Alt jeg vil i livet er å bare være lykkelig, og slutte og se så ned på ting hele tiden, livet er bare en nedtur .. sånn var det for meg i begynnelsen .. jeg ville ikke engang leve, fordi jeg ikke følte/føler meg verdt noe .. Jeg lurer på hvordan det hadde blitt for meg om jeg bare hadde sluttet å tenkt så mye på hva folk synst og mener om meg, jeg føler selv at da hadde livet vært så utrolig mye enklere osv .. men takk gud for at jeg har mine fantastiske venner som VET hvordan jeg selv er, og liker meg for den JEG er.  Av og til så er jeg så frustrert at jeg til og med ikke vet hvem jeg selv er engang .. og det er overhode ikke sånn det skal fungere, ikke i det hele tatt. 

Men som sagt så har jeg VERDENS beste venner og ikke minst fått nye og gode venner som alltid har vært der for meg. Og det samme har familien min <3 og jeg vil bare takke en helt spessiel person som verdens beste Sara, tusentakk for at du har hjulpet meg igjennom tunge tider, du er der når jeg trenger deg, du er der når jeg ikke har mine dager .. tusen hjertlig takk for at du har hjulpet meg så masse med trening, som jeg har blitt så glad i !!! Du lyser alltid opp dagene mine uansett hvor dårlige de er ..♥  jeg elsker deg over alt på jord, min bedre halv del♥ 

Når det kommer til trening, så er det helt ubeskrivelig egentlig ... jeg hadde virkelig aldri trodd at jeg skulle komme til og elske trening SÅ mye som jeg gjør den dag i dag Alt blir så mye lettere når det kommer til trening. Har man dårlige dager så lover jeg dere at det er trening som hjelper .. tro meg, alle tanker og dritt blir bare glemt .. du setter heller fokuset på trening, og glemmer alt annet !! Sånn er det hvertfall med meg :-) og jeg håper det kan hjelpe deg også. Jeg har endelig klart og sette mine MÅL for trening, (som jeg senere kan lage ett eget innlegg om?) Og jeg skal jobbe så utrolig mye med kroppen min helt til jeg blir fornøyd, det vil ta tid, men det vil også bli verdt det♥ 



Jeg vil nok alltid slite med litt angst og paranoid og sånn .. men ikke like mye som før! Det har jo til og med vært så gale at jeg ikke har turt og gå inn på en butikk selv engang, jeg må alltid ha noen med meg, hvis ikke så får jeg panikk. Jeg føler alle stirrer på meg, og klarer ikke å konsentrere meg om det jeg skal kjøpe på butikken osv .. så det er overhode ikke gøy å ha det så pass gale at man ikke kunne dra på en butikk alene engang :-( menmen, håper det kommer seg etterhvert. 

Så til dere som sliter, sett dere ned og snakk med noen, om det er familie, venner, søsken eller hva som helst .. det hjelper veldig masse, uansett hva! Jeg hadde aldri trodd det kom til og hjelpe meg så mye av å bare slippe ut alt av følelser og tanker .. bare det og sitte her og skrive ett blogg innlegg hjelper meg allerede kjempe masse. Hvertfall, hvis dere sliter med hvor og hva dere skal begynne med, SKRIV DET NED !! Det har jeg gjort, og det hjalp virkelig på :-) Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpt dere alle :-( men det kan jeg desverre ikke .. det er faktisk du selv som må ta skrittene videre, og komme i gang .. det er ingen andre som kan gjøre det. Kun deg selv ♥ 

Vel, til den dag i dag så har jeg allerede blitt så UTROLIG mye bedre, jeg sliter fortsatt .. men ikke like mye som jeg gjorde, jeg får heldigvis den hjelpen jeg trenger, som jeg tror og håper går bra! Man vil ikke bli frisk på noen uker eller dager .. det tar tid, men til slutt så ordner det seg alltid. Og det gjør det for alle! Det er egentlig helt sykt hvor stor forrandring det har blitt på disse månedene .. takket være mine venner, leger, familie osv ! Jeg sitter her i skrivende øyeblikk med tårer som triller nedover kinnene på meg haha, jeg er så stolt over meg selv som faktisk har klart og komme så langt som jeg har i dag! Det er vel lov, er det ikke? hihi :-) Sååå jeg har faktisk bestemt meg for at etter at jeg har skrevet og postet dette innlegget så SKAL jeg bli bedre, no matter what :-D !! Okei, wow .. jeg kan faktisk ikke tro at jeg har skrevet dette innlegget, spørs vel om jeg faktisk tørr og poste dette? hmm .. og JA, det skal jeg klare .. det er alltid viktig og ha TROEN på seg selv, dere!! Det er virkelig noe jeg må bli bedre til haha. 

Okei, hvorfor sitter jeg her og klager når det finnes så tuuuusenvis av mange andre folk her ute i verden som faktisk sliter seg gjennom et helvete .. tenk på alle de barna som ikke har NOE som helst, og her sitter jeg og klager, jeg får så ufattelig vondt inni meg selv ... Men jeg vil veldig gjerne avslutte dette innlegget med at jeg setter så uendelig stor pris på dere !! Ta vare på de dere har rundt dere :-)

TUSEN HJERTLIG TAKK FOR AT DU KLIKKER DEG INNPÅ BLOGGEN MIN ♥ 

Jeg setter uendelig stor pris på hver og en av dere !!! love u all ♥ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


kommentarer: 10



kroppspress

  • Skrevet 26.08.2015
  • Klokken 22:23

I dette innlegget så tenkte jeg faktisk og skrive litt om kroppspress .. for og få ut litt frustrasjon. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte engang, det er jo så masse, men det jeg vet er at jeg kommer til og stå fullt for mine egne meninger angående dette :-) Vel, for sånn som det er idag så er det faktisk helt sinnsjukt hvor gale verden er på nettopp dette. Det er så utrolig mye fokus på både kropp og utseende .. så er det vel sånn at hvis man ikke har den veltrente kroppen så er man ikke perfekt nok? Nei nei nei, jeg synst det blir alt for gale at det skal være sånn. 

Altså, det finnes ingen definasjon av perfekt. Om man har litt fett på kroppen så er man ikke ikke verken stygg eller verdiløs. Folk som er levende pinner er ikke mer verdifulle, alle kroppsfasonger og størrelser er like fine og ikke minst like mye verdt .. Det er kanskje vanskelig å tro, men det er helt sant. Jeg har faktisk lært nå i ettertid av både venner og familie at jeg er like mye verdt som det alle andre er .. Man trenger ikke å ha langt hår, feilfri hud, perfekt sminke, tynn mage, store pupper, sprettrumpe og de dyreste merke klærne for å være perfekt. Perfekt handler ikke om utseende, men om personlighet.



For de som har de såkalte perfekte utseende er som regel falske og tror de er verdt mer, men det er de ikke. Det er faktisk de som tørr og være seg selv, og stå for den de faktisk er, som tørr og være original, som er perfekt! De er sin egen definasjon av perfekt. 

Det at folk skal begynne å synke ned på andre fordi de ikke er perfekte nok, de er ikke bra nok osv .. Så gale er det faktisk, det er overhode ikke sånn det fungerer. Absolutt alle er perfekte på hver sin måte, uansett hvordan man ser ut, en størrelse har absolutt ingenting å si. Men det og faktisk begynne å hakke ned på andre personer er så innforjævlig og så ufattelig drøyt og respektløs og ikke minst nedlatende, det kan faktisk være så gale at en person ikke vil leve på grunn av dette, men da er det så utrolig viktig og tenke på at dere er gode nok som dere er, og som dere ser ut, prøv heller bare og overse slike kommentarer, ja, jeg vet det kan være veldig vanskelig. Jeg har selv slitt med akkuratt dette. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen angående dette med kroppspress osv .. Det å ikke føle meg god nok for andre, det å bli kalt ting som går så utrolig innpå en person som kan ødelegge så jævlig for en person .. Altså, Okei, jeg vet godt selv at jeg kanskje er litt for tynn, men skal personer da la være og like meg for det? Det å få kommentarer på både nase og hake, og at man ikke burde vise seg på skolen fordi man ser helt for jævlig ut. Altså, voks opp sier jeg bare. Det er ingen som skal oppføre seg sånn, og det er ikke sånn ett miljø skal fungere? ikke i det hele tatt. Det med trening og kropp, jeg jobber så utrolig hardt med saken hver eneste dag, og gleder meg som bare det til den dagen jeg har nådd målet mitt, det gjør jeg virkelig. Så vær så snill og slutt med det. Alle er like fine uansett størrelse. Hvordan kan en person ha samvittighet til og faktisk gjøre noe sånn? herlighet, jeg her faktisk helt sjokkert. 



Så alt i alt, vær deg selv, for du er så perfekt som du er, du er god nok, du er verdifull, du er nydelig. Ikke la noen andre la deg tro noe annet, det er så utrolig viktig. Gi faen i kroppspresset og alle som faktisk dømmer deg før de blir kjent med deg ..du er god nok som du er. Til de som ikke tar intiativ i å bli kjendt med noen kan bare ha det så godt, faktisk. Men ikke kom og sleng dritt om personer uansett om man kjenner de eller ikke .. det er ikke sånn det skal være, søren heller. Jeg tenker at folk som gjør noe sånn kan overhode ikke ha det noe godt med seg selv? Kjenner jeg blir så sur og frustrert og lei meg og ikke minst oppgitt på hele greia. 

Om du sliter så er det kjempe viktig og snakke med noen, om det er lege, psykolog, venner eller familie. Alt hjelper, tro meg .. jeg synst det hjelper veldig masse bare ved å skrive dette innlegget. Få hjelp til og sortere tankene dine, så lover jeg deg at alt blir så utrolig mye enklere og lettere. Ta en dag om gangen!

Jeg vil avslutte dette innlegget med og takke alle dere som faktisk tar dere tiden til og klikke dere innpå bloggen min, og til alle dere som er faste lesere, tuuusen hjertelig takk♥ Dere aner ikke hvor mye det faktisk betyr for meg, det er nettopp dere som holder meg oppe, dere er grunnen for at jeg fortsetter og blogge! LOVEU ALL Dere er noen utrolig vakre mennesker alle sammen!! 

 


kommentarer: 6



hits