Vi alle kan vel være enige om at barndomstiden og årene oppover ikke alltid er like enkelt for di fleste. Noen sliter med depresjon, noen blir mobbet, og noen sliter psykisk.. Jeg har vel vært den personen som har slitt veldig, veldig mye med depresjon å egentlig aldri følt at jeg har vært god nok, eller verdt noe. Det er en veldig slitsom og trist tanke det der, å gå rundt hver eneste dag fra du står opp til du legger deg å tenke på hvorfor du lever og hva meningen med livet egentlig er? Det samme til mobbing å uthenging, det er ikke greit å grue seg til å gå på skolen for å oppleve dette så og si hver dag, hva vinner man egentlig på å uthenge andre å mobbe di? Hva er meningen? Kommer man langt med det? Er det kult liksom? Gjør man det for å være kul nok for venne gjengen sin? Det er ikke greit, folkens .. dette temaet kunne jeg pratet om å skrevet om i evigheter, nettopp fordi det er noe som gjør meg såpass forbanna å oppgitt, FOR ett miljø man lever i da. Verdenen må bli bedre på dette, vær så snill .. vær snille med hverandre, vi kan ikke ha det sånn lenger, noen må få en slutt på dette snart. Tenk hvor mange liv som blir ødelagt på grunn av dette? Jeg blir helt knust. Jeg vil være en inspirasjon for andre, jeg vil hjelpe andre slik at de føler seg verdt noe, slik at de kan ha det bra med seg selv, jeg vil gjøre folk til verdens gladeste menneske. Jeg vil rett og slett være en helt, en helt som andre kan snakke positivt om å få en positiv oppfatning for. Jeg tror ikke helt at di fleste vet hvor mye dette betyr for meg .. at jeg vil være der for dere, gjøre dere glade, være snill med dere. Jeg er ikke noe slem person, alt jeg sier og gjør står jeg opp for. Jeg er en person som elsker vennene mine, familien min osv .. jeg kunne gjort alt for de, og setter så utrolig mye pris på di at jeg blir helt målløs. Jeg tror heller ikke at spesielt vennene mine vet hvor mye de betyr for meg, jeg ser opp til di fleste av de. Så hvis dere leser dette, tenk litt på det jeg har skrevet. Husk på at dere må gjerne ta kontakt med meg om dere trenger noen å snakke med, jeg har alltid ett lyttende øre <3 Altså, en ungdom og en voksen person for deg saks skuld skal ikke gå rundt å ha det sånn eller gå å tenke sånn, ikke i villeste helv*te om man skal det, det er ikke rettferdig. Og noen sliter så mye at de må gå til lege, og bli innlagt. Legene gjør ikke annet enn å gi tabletter mot depresjon, noe som etter MIN mening er helt fullstendig feil å gjøre? Noen tabletter!? Neineinei. Det skal ikke gjøre en person frisk, vel. Hvem vil bli frisk på tabletter mot dette … det er helt idiotisk spørr du meg. Jeg kan ærlig innrømme at jeg dro til legen, fikk tabletter, begynte på tablettene å hadde det helt jævlig med meg selv fordi nettopp DISSE pillene gjorde meg til en helt annen person, en person som jeg overhode ikke ville være .. jeg kjente meg ikke igjen lenger, og da var det på tide å sette en stopp for det, så jeg kuttet di ut på sekundet, aldri mer. Ikke nok med det, men jeg gikk på tabletter mot søvn også .. og de kan jeg med hånda på hjertet si at var helt forferdelig, jeg tok en tablett klokken 21.00 om kvelden .. etter 1 time startet den å virke, jeg sovnet på sofaen .. mamma og pappa prøvde å snakke til meg, jeg skjønte ikke noe som helst. Jeg var helt vekke, såg skygger og var helt svimmel, husker ikke engang hvordan jeg kom meg ned til sengen min .. dette er noe av det verste jeg har vært med på .. jeg tok en tablett og ble enig med meg selv at dette ville jeg ikke prøve igjen, aldri. Så nei til tabletter, jeg vil heller bli frisk ved hjelp av meg selv og andre, vise hvor sterk jeg er, ikke la tablettene ta over meg. Men dere, dette er min mening og følelser. Alle har forskjellige meninger.

Det som har gjort meg til den personen jeg er idag, er nemlig hvor sterk jeg har vært gjennom dette. Jeg har gjort og vist ting for meg selv å andre som jeg aldri hadde trodd at jeg ville komme til å gjøre. Jeg har vist andre at jeg er STERK nok, jeg er god nok, jeg bryr meg ikke om hva andre sier å mener om meg. De må gjerne si å mene hva som helst, men hvem er det egentlig som kommer lengst med dette ' a? Meg eller de som ikke har noe annet å gjøre enn å finne feil med andre? Så alt i alt, jeg er stolt av meg selv, og det er det så absolutt lov til å være <3